«- at bese Kanalen» - lille Gunnar skriver stil

For noen år siden kom inspektør Inger Andersen Kise ved Porsgrunn Videregående skole over en stilbok Gunnar Knudsen hadde hatt som 12 åring. Det skjedde ved en tilfeldighet, forteller Kise. Jeg hadde 5. generasjon Knudsen på skolen og lurte på om han til en aktuell historietime kunne tenke seg å ta med seg noe håndfast i form av en eller annen gjenstand som hadde tilhørt den berømte tippoldefaren.

Så kom han med den uhyre interessante stilboken. Heldigvis tillot familien at vi kunne publisere tre stiler fra boken. I 1989 ble de trykt i Telemark Historielags årsskrift.
Første stilen i boken ble skrevet 15. desember 1860 med emne «Gavnlige og skadelige følger av Rigdom». Emnet burde interessere gutten, for faren som fem år i forveien hadde kjøpt Frednes i Porsgrunn, var en holden mann. Han gjorde det godt både som reder og skipsbygger på denne tiden.

Lille Gunnar mener man kan «utrette meget ved å anvende sin formue vel». Innholdet er preget av tidens tenkning, men jeg ser også en tendens til at gutten har drøyet i det lengste med å skrive. Så har han fått noe på papiret. Lærerens kommentar ved rettingen er: Ensformig. Vi forandrer oss aldri på dette området, utsettelse på utsettelse og man vrir seg for å skrive, slikt er det vel også i dag, sier Kise som nå har mange år i skolen..

Mest interessant var det å lese «En vandring fra Porsgrund til Skien». Tolvåringens beskrivelser og registreringer, forteller at vi har med en teknisk interessert gutt å gjøre. Han har nok også lært seg å tekkes lærerne gjennom å trekke konklusjoner han tror læreren vil like. Det er heller ikke ukjent fra vår tid, smiler Kise. Verden har ikke forandret seg særlig på dette området gjennom 150 år.
 
Her kommer tolvårige Gunnar Knudsens stil «En vandring fra Porsgrund til Skien»:

En Dag, på hvilken vi vare fri ifra Skolen, besluttede nogle av mine Kamerater og jeg at gaae en Tur til Skien for at bese Kanalen; vi besluttede tillige at mødes ved Kammerherregaarden Kl 1 Eftermiddag. Da vi vare kommet Allesammen begave vi os paa Veien.
Denne vei er meget god thi den er nesten ganske slet da er kun en Bakke af Betydenhed, næmlig Ekelidbakken ved Porsgrund, hvilken nylig er bleven udjevnet, da den før var meget brat.
Blant annet, vi saa paa Veien, vare nogle Ruiner paa det saakaldte Kapitelbjerg ved Skien. Da vi kom ned i Byen, kjøbte vi os nogle Æbler m.m. Da der var en Gut med os, som aldrig havde været i Skien, gik vi rundt omkring for at bese Byen. Blandt Bygningerne er Skiens Latinskoles Lokale det smukkeste. I Udkanten af Byen findes der mange Saugbruk; thi hvilke der er god Anledning, da der er Vand lige ovenfor dem. Blant de to Fosser, som findes i Byen er Klosterfossen den dybeste og smaleste. ½ Miil ovenfor Skien er Skodfossen. Kanalen, der med sin Fortsættelse ved Skodfossen, hvor man maatte sprænge igjennem et Fjeld for at omgå Fossen, er nylig bleven færdig, kan nu befares af Jagter, mindre Skonnerter og Dampskibe, og saaledes letter Samferdselen betydelig.

 

45554555 455444555
SKIEN SLUSE: Slik så slusa ut i 1873.
(Foto fra skien.kommune.no)

Kanalbåtene gikk fra Hjellebrygga. Håndkolorert postkort.

(Foto fra skien.kommune.no)

 


Da klokken var 6 kjøbte vi os nogle Nødder og begave os på Hjemveien. Kl. 8 kom vi hjem.

Dette var tiden hovedveien mellom Porsgrunn og Skien gikk over Ballestad. Gunnar Knudsen har ikke synes noe om bakken ved Snipetorp var bratt, den er da vitterlig brattere enn Eklibakkene som ligger øst for Borgestad Kirke.
Alle tekniske minner blir registrert, båttypene likeså, men Ballestadhøgda med dyr og blomster, utsikt mot høye fjell og brede daler, har han ikke fått med seg. Ser vi allerede her, kimen til at gutten ble ingeniør, selv om faren ønsket jusstudiet for en som var eslet til forretningsmann.  

Det var et drøyt stykke å gå. Gunnar bodde på Frednes, og Kammerherregården hvor vandringen startet, lå der dagens Porsgrunn Rådhus ligger. Men han var ikke ukjent med turen, skolevegen gikk her. Gutten var jo elev ved Latinskolen, som han skriver så pent om. Men om læreren lot seg besnære av det, vet vi ikke. Bedømmelsen av stilen er forsvunnet.