Elektrisiteten – Gunnar Knudsen og Skien først ut

 98557775775

Skien Latinskole 1855

Latinskolen i Skien lå med vinduene ut mot fossene. Duren fra sagene og bruset fra vannet måtte ligge som bakgrunnstøy i klasserommene med den beliggenheten. Skolen var plassert omtrent der Møllesenteret ligger nå. Her gikk Gunnar Knudsen 12-13 år gammel de første år på videregående eller Latinskolen som det het den gang.
Få år etter Gunnar Knudsens skolegang startet utbygging av fossene til moderne treforedlings-industri. Det ble turbindrift og tresliperier. Sagene, som gikk på vannkraft, var historie. Det hadde dampmaskinene sørget for. Knudsen hadde nå hatt to års ingeniørstudier på Chalmers Tekniske Institutt i Göteborg. Faget var skipskonstruksjon.
Ikke desto mindre holdt han ved avslutningen i studenterforeningen, et utrolig foredrag. Her eksponerte en av vårt lands ivrigste kraftutbyggere gjennom tidene seg for første gang. Det skulle bli førende for resten av hans liv.

 

Den som lever får se

«Om det elektriske lys» var foredragstittelen. Dristige spådommer, sikkert preget av ungdommelig optimisme og tro på muligheter. Med tilstrekkelig virksomme apparater, hevdet den unge studenten, at en ville kunne skape en lysstyrke som var nær halvparten av den vi får fra solen.
Han trådde skikkelig til med utsagnet om fremtidens lyskilder, «der i prakt kunne måle seg med lysenes opphav, selve verdensaltets glimrende sol».Da kunne det bli mulig å forvandle natt til dag og mørket ville ikke lenger være noen hindring for utfoldelse verken hjemme eller i næring. Men han uttrykte seg med en liten sikkerhetsventil til avslutning. «Qui vivre verra» sa den latinkyndige, nyutdannede ingeniøren. Han var da 21 år. Den som lever får se.

Nær 60 år senere, hadde hans hjertebarn fra 1912, SKK, vokst til dimensjoner som på mange måter realiserte hans studenteroptimisme. Fortsatt var han som 80-åring formann i dette kraftselskapets styre. Selvsagt var han det, han var med full honnør og ære, formann til sin død. Han levde til han fikk se.
Det var Gunnar Knudsens ide basert på kunnskaper, hans organisasjonstalent og politiske styrke og ikke minst hans penger, som hadde lagt grunnlaget for dette vellykkede energisel-skapet. Det er en annen historie.

 

Elektrisiteten kommer

Allerede i 1873 var Knudsen investor og pådriver i et nytt industriselskap. Han ble med på å bygge Laugstol Brug i Skien. I starten var det tresliping fossekraften skulle benyttes til. Fossen lå like over for vinduene til Latinskolen, så Gunnar Knudsen kjente omgivelsene fra før av.
Sammen med de to øvrige, brukseierne H.C. Hansen og N. Kittilsen, fikk Knudsen i gang en bedrift som snart ble en pådriver for å produsere den nye energien, elektrisitet. Foredraget fra Göteborg var ikke bare drømmer, vyene skulle realiseres. Det var alltid Gunnar Knudsens sterke side.
Det aller første elektriske anlegg i Skandinavia ble oppført på Lisleby ved Fredrikstad i 1876, sju år etter Gunnar Knudsens foredrag. Først i 1880 var Edisons glødelampe klar for bruk, og i 1882 anla Edison den første elektriske kraftstasjon i New York. Alt dette ble omtalt, selv i den lokale presse i Skien, så det var ikke helt ukjente ting man arbeidet med.

 

Det aller første elektrisitetsverk

Anlegget på Lisleby var nærmest et forsøkslaboratorium bestående av en dynamo og to buelamper. Det var nok til at det første elektriske lys ble tent i Norge den 27. januar 1877. Men svært mye manglet. Overføringsmateriell, glødelamper og alt som kunne gjøre elektrisiteten praktisk anvendelig var ennå ikke oppfunnet.  
Utviklingen gikk med stormskritt. Tomas A. Edison så mulighetene og løste problemene, og snart var opplysningene på Laugstol Bruks styrebord. De fulgte med, de unge bedriftslederne, og Gunnar Knudsen i særdeleshet. Allerede i 1882 ville han igang med elektrisk kraftproduksjon fordi  Laugstol ikke fikk nødvendig energi fra Gascompagniet. Da hadde flere norske bedrifter fått sitt lokale lysanlegg.

34409998

Laugstol brug

Planene til Laugstol var av større dimensjoner. Ved siden av eget behov, så man muligheten til å dekke byen også. Laugstol lå fordelaktig til, tett inntil Skien sentrum. Det ble utsettelse av planen fra 1882, men to år etterpå var man i gang.

Nå gikk det bedre. 28. april 1885 kan man lese i Bratsberg Amtstidende at verket på Laugstol er igang. «Den tidligere omtalte innlegging av elektrisk lys i fabrikkbygningene langs Broene har nå funnet sted», heter det i avismeldingen, og fortsetter «og en mengde små elektriske lamper har i de siste tre aftener vært i virksomhet. Lyset gir et utmerket godt inntrykk, og det er fornøyelig å sammenligne de små elektriske lamper med de store oljelamper som ennå henger til sammenligning. Deres skinn ved siden av det elektriske lys virker som en formørkelse. Den elektriske ledning skal også utstrekkes til kanalen, hvor lyset vil komme til å ta seg godt ut, men apparatene til dette er ennå ikke ferdig»

Den offisielle åpningsdagen var 1. oktober 1885 og dermed fikk Laugstol og Skien det første ordinære elektrisitetsverk i Norge.  Hvilken opplevelse for unge Gunnar, som få år i forveien satt på Latinskolen og betraktet fossene der de kastet seg ut over fjellskrenten på Broene.
Nå hadde han temmet kreftene og fått energien ut på ledningsnettet. Mange hadde vært med på eventyret, men det måtte en pådriver som Gunnar Knudsen til, for å få det til praktisk anvendelse.