Gunnar Knudsen 1848 - 1928 - Han likte å holde i roret

8377366366

Gunnar Knudsen til rors på sitt lystfartøy Terje Vigen
Maleri av Emanuel Vigeland i Norges Rederiforbund, Oslo

I 1998, blant sommerens mange påfunn for å skape stoff i en tørketid for avisene, ble laget en enquete der folk skulle bedømme hvem som er betydeligste statsminister i siste hundreåret. De unge svarte Gro, de litt eldre trakk fram Einar Gerhardsen, mens Gunnar Knudsen ble nevnt av et par. Den ene var lokalkjent på Borgestad.  

Uten historiekunnskap er det selvfølgelig umulig å svare på et slikt spørsmål. Som kjent har ikke historiefaget vært særlig prioritert i vår moderne og effektive skole. Langt andre fagkret-ser er lagt vekt på, så vi kan vel ikke forvente saklighet fra de som svarer på et slikt spørsmål med perspektiv 100 år bakover i tiden.
Hadde spørsmålet vært stilt på 1920-tallet er vi temmelig sikre på at svarprosenten for Gunnar Knudsens kandidatur ville vært betydelig. Den gang husket folk mannen, de hadde opplevd ham, og de så følgene av hans politiske virke.

Gunnar Knudsen var statsminister samlet i over 10 år og har hatt en av de lengste regjeringsperioder i vår moderne historie. Under hele 1. verdenskrig og fram til 1921, ledet han regjeringen. Det var en av de vanskeligste periodene det 20. århundre. Først nøytralitetspolitikken under  første verdenskrig, inkludert perioden med dyrtid og jobbetid, og så det enorme tilbakeslaget da verden skulle stabilisere seg etter fredsslutningen i 1918.

På den tiden opplevde Norge å bli en moderne nasjon, med innføring av stemmerett for alle, med vedtak om gode sosiallover og arbeidervernlover, og med dristig satsning på konsesjons-lover. Lover  som fremdeles beskytter norske naturressurser fra å bli oppkjøpt av utlendinger. Og ikke minst vi fikk stadig nye jernbaner, busser og biler, som revolusjonerte samferdselen i landet.

I denne ekspansive tiden styrte Gunnar Knudsen statsroret med stø hånd, som han gjorde og hadde gjort i så utrolig mange forsamlinger.

Gunnar Knudsen ble født 19. september 1848. Knudsen ble en av Telemarks mest framtredende personer gjennom tidene og var på mange måter forut for sin tid. I nuet var han en særdeles handlekraftig person. Pioneren og politikeren Gunnar Knudsen fra Borgestad har fått et solid ståsted i norsk historie med sin politiske teft, sin kunnskap og personlige dyktighet.

Knudsen var banebryter men også en aktiv medspiller for næringsutvikling, både på land og sjø. Innsatsen for Telemarks infrastruktur var betydelig. På energiens område var han en klar ener. Selvsagt var ikke alle enige med ham, det skulle bare mangle. Politikk er å velge, og det gjorde Gunnar Knudsen. Type Ole Brum-politikere som sier ja takk til alt, for å holde på populariteten, fnyste han av. Det skulle styres og ikke jattes i politikken. Slik var han også i næringslivet.

Han startet og drev fabrikk for ildfast stein, han startet og drev et stort rederi, og ved siden av en betydelig investorvirksomhet i alt fra porselensfabrikk til det lille e-verket Laugstol Bruk i Skien. Dette ble for øvrig landets første e-verk med leveranser til publikum.
Ordfører i Gjerpen, formann i tallrike foreninger, formann i Norges Venstrelag, leder i det som nå er Norges Bondelag, og senere ble han valgt til president i Rederforbundet. Hvilken spennvidde på mannen, og hvilken aksept fra de som valgte å ha ham til rors.

Best kjent er kanskje hans medvirkning til at Birkeland og Eyde traff hverandre. Et middagsselskap hos Gunnar Knudsen, om det var på Borgestad eller i hans leilighet i Oslo har det vært usikkerhet omkring, men de to industrigründerne ble ført sammen ved GKs hjelp. Dermed ble professor Birkelands tekniske løsninger kjent for Sam Eyde. Eydes visjon om å skape et kunstig produsert gjødningspro¬dukt, førte som kjent til dannelsen av Norsk Hydro gjennom Birkeland/Eyde metoden. I Gunnar Knudsens sfære vanket landets elite både innen politikk og næring og ikke minst de kongelige. Den gamle republikaneren ble etterhvert en god venn av kong Haakon VII.  

Knudsens Borgestad fikk en sentral rolle i nettverksbyggingen innen en, for nærings¬utvikling, svært ekspansiv tid først på 1900-tallet Når uformelle sammenkomster ble arrangert, og handlekraftige mennesker traff hverandre, i praktfulle omgivelser i statsministerens private regi på storgården mellom Skien og Porsgrunn, ynglet ideene. Betydelige deler av næringshistorien for 1900-tallets Norge har sin rot her.   

Mens hans far Christen hadde bygget seg opp til reder fra laveste grad på dekket og til skipper ombord, ble Gunnar født med sølvskje i munnen. Med det han skrev i sin skolestil som 12 åring, signaliserte Gunnar Knudsen sin livsgjerning gjennom 80 begivenhetsrike år. «Naar En, som har Formue, anvender sin Formue vel, saa kan han udrette Meget».

Så sant som det er sagt, Gunnar Knudsen. Denne utstilling på Telemark Museum vil belyse det.
kib