DAGENS DRIFT

Beite på jordene ved Borgestadalleen

Vi driver med kjøttproduksjon, jordbær, ved og juletrær. Vi har ca. 40 ammekyr av kjøttferasene Charolais og Limousin. Disse rasene er opprinnelige franske og ble brukt som trekkdyr på grunn av sin styrke. Erik og Petter Borgestad samarbeider om drifta på gården. Erik har hovedansvaret for daglig stell og tilsyn av dyra, mens Petter tar seg av markedsføring og kjøttsalg.

Alle dyra går fritt hele året og har rikelig med tilgang på næringsrikt fôr og friskt vann. Fra mai til oktober koser ku og kalv seg sammen på Borgestadsletta ved alléen. Vinterstid ligger dyra inne på tørr halm, og de har anledning til å ”spise ute” når det måtte passe. Dietten består av gras, høy, halm, kraftfôr, mineraler og vitaminer.

Avlsoksen går sammen med kuene hele sommeren. Det er viktig å bruke en avlsokse med gode egenskaper for å sikre et godt avkomme. ’Sommerjobben’ består av å spise, sove og varte opp 40 damer...

Kalvene ser dagens lys i mars/april. De fleste kuene greier jobben selv, men ’jordmor Erik’ er tilstede i tilfelle de trenger hjelp. Kalven er stort sett på beina og drikker melk av mora i løpet av to timer.

 

Årets første kuslepp i mai etter en lang vinter

CHAROLAIS

Charolais er blant verdens eldste kjøttferaser, og har sitt utspring i Charolais-Brionnais-området i Frankrike. Det er funnet stamtavler for Charolais som er datert helt tilbake til året 878. Rasen har sitt navn fra byen Charolles. I utgangspunktet ble Charolais-dyra avlet fram som trekkdyr, som har resultert i at rasen er storvokst og svært muskelsatt, særlig i rygg og lår.

Hit til Norge kom de første dyra tidlig på 60-tallet. Rasens kjøttproduksjonsegenskaper og gode gemytt har gjort den svært populær blant norske ammekuprodusenter. Charolais har med åra blitt en av de dominerende kjøttferasene her i landet – som den er i Frankrike. Gjennom målrettet avlsarbeid og bevisst tilpasning til våre egne produksjonsforhold, har Norsk Charolais ”fornorsket” den originale franske Charolais. I tillegg til avl på egen populasjon, er det importert blodlinjer fra Canada, Sverige og Danmark som ledd i denne tilpasningen.

 

 

Griser er sosiale dyr

FRILANDSGRIS

Grisene på Borgestad Gård lever et fritt og fint liv. De elsker å rote i jorda og tar gjerne et sølebad etter en regnskur. Hvis sola steker, legger de seg i ei lun skyggebu. Grisene trives godt sammen. De ligger ofte i en stor flokk og sover tett inntil hverandre.

Grisene får en allsidig diett bestående av grønnsaker, frukt, bær, sopp, urter, brød og melk. I tillegg har de tilgang på friskt vann og kraftfôr med mineraler og vitaminer. På sommeren får de servert jordbær som dessert noen dager. De spiser også eikenøtter som setter en fin smak på kjøttet. Mange mener at verdens beste spekeskinke kommer fra sørvest Spania. Her spiser de mørke grisene også eikenøtter. Gris fra Parma får bl.a. myse fra parmesanost. Griser elsker sopp. I Italia ble grisen tidligere brukt for å finne den eksklusive Trøffel-soppen.

Våre griser er av rasen Noroc. Noroc er bedre kjent som edelgris, og er blanding av Duroc, Landsvin og Yorkshire. Unik kjøttsmak påvirkes av variert kosthold, frihet og lykke!