EIER HISTORIKK

HISTORIE

  • Middelalderen: Kirken
  • Fra reformasjonen: Kronen
  • 1638 - ca 1650 - Christen Andersen og enken Anne Gundersdatter. Han var borger i Skien.
  • ca 1650-1691 - Gjert Clausen og enken Anne Gundersdatter som 1. gang var gift med forrige eier. Han var borger i Skien
  • 1692-1695 - Halvor og Søren Borse (svigersønn og dattersønn til Anne Gundersdatter). De var borgere i Skien
  • Ca 1695-1719 - Anne Clausdatter (datterdatter til Anne Gundersdatter i hennes 1. ekteskap) og gift med den tyskfødte generalen Johan Arnold. Hun er kjent fra visen «Stolt Anne» skrevet av presten Hans Paus i Kviteseid på stedets bygdemål. Malte portretter av Anne og Johan Arnold har fulgt gården og henger der i dag
  • 1719-1731 - Hans Holmboe, major og gift med Marie Amdal (hennes fars 1. ektefelle var søster til Anne Clausdatter)
  • 1731-1760 - Herman L. Løvenskiold (søstersønn til Søren Borse), kanselliråd og gift med Margrethe Deichman. Hennes mor Else født Rosenmeyer, ble boende på gården da hun ble enke etter biskop Bartholomæus Deichman i Christiania. Etter henne kalles en stue på gården for "Bispinnens", og der er det fortsatt malte veggtapeter fra 1700-tallet.
  • 1760-1787 - Bartholomæus Herman von Løvenskiold (sønn til forrige eier). Han var kanselliråd og forfatter av boken: Beskrivelse over Bradsbierg Amt og Scheen Bye med sine Forstæder, Christiania 1784. Gift med Edel Margrethe Rasch (død 1791)
  • 1787-1822 - Jacob Aall (død 1826) (onkel til eidsvollsmannen Jacob Aall). Han var i 1. ekteskap gift med Edel Margrethe Løvenskiold, datter til forrige eier. Jacob Aalls 2. ekteskap var med Christiane Elisabeth Boyesen (Ording) (død 1833), i hennes 2. ekteskap. Hun var gift 1. gang med Diderich von Cappelen (død 1794), Skien, som 1. gang var gift med Petronelle Juell (død 1785)
  • 1822-1823 - Didrich von Cappelen (stesønn til foregåendes 2. ektefelle), Skiens eidsvollsmann. Gift 1. med Maria Plesner (død 1800) og gift 2. med Marie Severine Blom (død 1832)
  • 1823-1853 - Realf von Cappelen (halvbror til forrige eier), gift med Anna Sophie Steenbuch (død 1850)
  • 1853-1881 - Erik Johan Cappelen (sønn til forrige eier), sakfører og gift med Maren Dorothea Blehr (død 1886)
  • 1881-1928 – Anna Sofie Knudsen født Cappelen (død 1915) (datter til forrige eier) og ektefellen Aanon Gunnar Knudsen (død 1928)
  • 1828-1953 - Erik Cappelen Knudsen (død 1954) (sønn til foregående eiere), ingeniør og gift med Anne Margrethe (Mosse) Prytz (død 1960)
  • 1953-1975 - Gunnar Knudsen Borgestad (død 1989) (sønn til forrige eier), skipsreder og gift med Kathlyn Elizabeth (Bets) Kerfoot (død 2006)
  • 1975-2003 - Erik Robert (Bobby) Borgestad (sønn til forrige eier), bonde og gift med Berit (Bea) Stubhaug
  • 2003 - Stiftelsen Borgestad Gård. Styreleder og daglig leder er Petter Borgestad som bor på og driver gården.



«Borgestad, stor herskabelig bebygget gaard i Gjerpen herred, nord for Porsgrund ved Skiensbanen med jernbanestoppested av samme navn. Gaarden hørte oprindelig til Gjerpen provstigods, men kjøptes av en Skiensmand (Gjert Klausen) i 1648. I 1788 fik gaarden indskibningsrettigheter i likhet med Porsgrund; den eiedes dengang av Jacob Aall. Til gaarden, som nu eies av statsminister Gunnar Knudsen, er knyttet en betydelig fabrikdrift: B. teglverk og chamottefabrik og Borgestadholmens sagbruk og høvleri. I 1904 opførtes B. kapel. B. er det første sted i Norge, hvor der gjordes forsøk med tobaksdyrkning.»

Borgestad er først nevnt i skriftlige kilder i 1333, som "a Borgastadum". Gammel uttale er /bå:r`sta/. I Norsk stadnamnleksikon drøftes to mulige forklaringer på navnets opphav. Den ene rimelige teorien er at Borgestad er satt sammen av gårdsnavnet Borge, altså nabogården, og -stad. Samtidig er slike sammensetninger med -stad helt uvanlige. Det er derfor like sannsynlig at sisteleddet er gammelnorsk stod (båtstø), eventuelt at førsteleddet er et eldre naturnavn Borg, den nåværende Borgåsen. (lokalhistoriewiki.no)

Share by: